![]() Erstatninga av lot-vokalen med strut-vokalen i dei fleste uttalemåtar av orda was, of, from, what og i mange uttalemåtar av orda everybody, nobody, somebody, anybody ordet because har anten /ʌ/ eller /ɔ/ want har normalt /ɔ/ eller /ɑ/, nokon gonger /ʌ/.For dei som ikkje har samanfall av caught og cot: Erstatninga av cot-vokalen med caught-vokalen før ustemde frikativar (som i cloth, off ), så vel som før /ŋ/ (som i strong, long), vanlegvis i gone, ofte i on, og nå og da før /g/ (log, hog, dog, fog (som ikkje finst i britisk engelsk i det hele tatt)).Denne endringa har dukka opp i austre Ny-England, i Pittsburgh og omland, og frå Dei store slettene vestover. Dette er eit såkalla cot-caught-samanfall der cot og caught er homofone. Denne endringa er nærmast allmenn i nord-amerikansk engelsk, og har skjedd nesten overalt, med unntak av delar av austre Ny-England, til dømes Boston-dialekten. Samanfallet av /ɑ/ og /ɒ/, som gjer at father og bother rimar.På den andre sida, nord-amerikansk engelsk har gjennomgått lydendringar som ikkje har skjedd i Storbritannia, iallfall ikkje i standardvariantane. afroamerikansk engelsk-påverka ikkje-rotisk uttale kan bli funne blant afroamerikanarar over heile landet. Newfoundland-engelsk er eit særmerkt unntak.ĭei raude områda er dei der ikkje-rhotisk uttale er funne blant somme kvite i USA. Denne endringa skjer ikkje i dei fleste nord-amerikanske dialektane. Denne har ikkje skjedd i all britisk engelsk og blir ikkje rekna som eit særkjenne ved Received Pronunciation. Realiseringa av intervokalsk (ein konsonant som kjem mellom to vokalar) /t/ som ein glottal lukkelyd (som i for bottle).I USA tok berre aust-ny-englandske talarar opp denne modifikasjonen. Dette er forskjellen på britisk Received Pronunciation og amerikansk uttale av bath og dance. Skifte frå /æ/ til /ɑ/ (den såkalla breie a-en) før /f/, /s/, /θ/, /ð/, /z/, /v/ aleine eller etterfølgt av ein homorganisk nasal lyd.Nokre andre endringar i britisk engelsk som ikkje skjer i dei fleste nord-amerikanske dialektane: Dette skjer ikkje i ikkje-rotiske variantar av nord-amerikansk tale. Vidare er er-lyden i f ur eller butt er i angloamerikansk ein monoftong, ein r-farga vokal (med trykk eller utan trykk som representert i det internasjonale fonetiske alfabetet). I England blei ofte den tapte r-en endra til ein ( sjevá), som gir opphavet til ein ny klasse med fallande diftongar. Bortfall av r i stavingsrim skjer nokre gonger i rotiske dialektar der r står i ei trykklaus staving eller eit trykklaust ord og den neste stavinga eller det neste ordet begynner på ein konsonant. I dei fleste variantane av nord-angloamerikansk er lyden som svarer til bokstaven r retrofleks eller alveolar approksimant, og ikkje ein vibrant eller ein flikk (engelsk flick eller tap). Rotisiteten blei vidare støtta av hiberno-engelsk, skotsk engelsk og west country-engelsk. ![]() ![]() Dei indre delane av USA blei derimot busett av folk frå alle regionar av det eksisterande USA og utvikla difor eit langt meir genergisk lingvistisk mønster.ĭei fleste nord-amerikanske dialektane er rotiske, som engelsk var dei fleste stadene i det 17. I tillegg har mange språksamfunn på austkysten eksistert på sin nåverande plass lenger enn andre. Dette er delvis fordi desse områda var i kontakt med England og dermed imiterte prestisjefylte variasjonar av britisk engelsk i ei tid der desse variasjonane gjennomgikk forandringar. På den tida var det også nederlandsk-, fransk-, tysk-, norsk-, spansk-, svensk, skotsk-, walisisk-, irsk-, skotsk-gælisk- og finsk-talande og ei rekke innfødde språk i Nord-Amerika.Įin kan finne nokre særprega tonefall på austkysten (til dømes i Aust-Ny-England og New York by). Den fyrste bølgja av engelsktalande nybyggarar kom til Nord-Amerika på 1600-talet. īruken av engelsk i USA kom ved den britiske koloniseringa. Omtrent to tredelar av dei med engelsk som morsmål bur i USA. Dess mørkare blåfarge, dess høgare prosent engelsktalande med engelsk som morsmål i staten.Īngloamerikansk eller amerikansk engelsk er eit sett med engelske dialektar som for det meste blir bruka i Sambandsstatane. ![]()
0 Comments
Leave a Reply. |